Etikk og samfunnsansvar · Økonomi og ledelse
Alt pensum samlet i ett interaktivt verktøy — åtte etiske vinkler, CSR-pyramiden, bærekraftsmål, strategier og dilemma. Bli kvitt puggemonsteret én gang for alle.
Kapittel 1
Klikk på et kort for å vende det. På baksiden finner du slik argumenterer du og viktig å huske — nøyaktig det du trenger i en eksamensbesvarelse.
Kapittel 2
Tre måter å si noe om etikk på — lær å kjenne igjen forskjellen, det er ofte eksamenstreff.
Sier hvordan ting skal eller bør være. Verdiladde, foreskrivende — kan ikke verifiseres som fakta.
«Bedrifter bør respektere menneskerettighetene.»
«En god leder skal være ærlig.»
Test: innholder utsagnet en vurdering eller anbefaling? Da er det normativt.
Beskriver hvordan ting faktisk er. Observerbart, målbart — kan undersøkes og bevises eller avkreftes.
«85 % av bedriftene rapporterer på bærekraft.»
«Loven krever årsberetning.»
Test: kan utsagnet sjekkes mot virkeligheten? Da er det deskriptivt.
Normer bygges i fellesskap gjennom dialog og avtale — en normdannende prosess. Man beveger seg fra «er» til «bør» ved å bli enige.
Partene i arbeidslivet forhandler fram en etisk retningslinje alle kan stå bak.
Typisk i nordisk samarbeidsmodell: konsensus og medbestemmelse skaper normene.
Kapittel 3
CSR (Corporate Social Responsibility) er bedriftens samfunnsansvar: den frivillige integrasjonen av sosiale og miljømessige hensyn i forretningsdriften — utover det loven krever. Carrolls pyramide viser fire nivåer av ansvar, fra grunnlaget til toppen. Klikk på nivåene i pyramiden.
Klikk på et nivå i pyramiden for forklaring.
Huskerekke: Ø-J-E-F — Økonomisk, Juridisk, Etisk, Filantropisk. De to nederste er påkrevd (overleve + følge loven), de to øverste er forventet/ønsket.
Kapittel 4
Bedriften måles på tre dimensjoner samtidig: sosial ytelse (People), miljømessig ytelse (Planet) og økonomisk ytelse (Profit). Poenget er at profitt aldri lenger kan forsvares dersom den kjøpes med menneskers velferd eller naturens tålegrense.
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, definerte bærekraftig utvikling:
«Utvikling som oppfyller dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»
Kjernen er intergenerasjonell rettferdighet — rettferdighet mellom generasjoner. Trippel bunnlinje er måten en bedrift praktiserer Brundtland-idealet på: People og Planet er kravene dagens og fremtidige generasjoner stiller, Profit er virkemidlet.
Agenda 2030 ble vedtatt av FN i 2015 og består av 17 bærekraftsmål. Til eksamen skal du kunne disse fem — klikk for detaljer.
Kapittel 5
To grunnholdninger til hvordan en bedrift møter krav om samfunnsansvar og bærekraft.
Aktiv, offensiv og synlig.
Risiko: «grønnmaling»-anklager dersom ord ikke holdes — da blir synligheten en belastning.
Passiv, defensiv og usynlig.
Risiko: samfunnet rundt endrer seg (reguleringer, kunder, investorer) — og bedriften blir stående tilbake med svak omdømme og tapte markeder.
Kort sagt: solstrategen leter etter muligheter i lyset, skyggestrategen gjemmer seg for kravene i mørket.
Kapittel 6
Et dilemma er en situasjon der to eller flere gjensidig uforenlige hensyn står mot hverandre — slik at ethvert valg innebærer en moralsk kostnad, og det ikke finnes ett opplagt riktig svar.
Øvingsmodus